Det er den verste dagen i året, for fem år siden er dagen vi mistet den kjæreste vi hadde, næmlig verdens beste PAPPA!
22.11.2006
Han var den snilleste mannen du kan tenke deg, alltid glad, og brydde seg mest om alle andre enn seg selv.
Rett før han døde lå jeg på sykehuset en god stund, og en dag skulle han og mamma bort å besøke meg og da ville han ha med seg konfekt til de pleierne som var på avdelingen som takk for den gode jobben de hadde gjort. Men det holdt ikke med en konfekteske, nei han måtte ha tre, en til hvert skift. For alle måtte få sjansen til å få de gode. Det beskriver godt hvordan type menneske min kjære pappa var.
Det var en veldig tung tid etter han forlot oss, og jeg tror egentlig at jeg aldri vil takle denne dagen så veldig godt, jeg har aldri opplevd noen større sorg enn dette.
Jeg og min pappa kunne virkelig diskutere og sånn, men var som regel veldig gode venner.
Jeg glemmer aldri når jeg gikk på ungdomskolen, da var den sangen til venga boys-ibiza veldig populær, og så kul som han var så elska han den sangen, så han kjørte rundt den røde audien med ibiza på full guffe.
Og jeg var så FLAU.
Men herreli å godt det er å sitte å tenke tilbake på disse minnene idag.
Jeg elsker deg pappan min, og idag er jeg så glad for alle gangene vi gjorde hverandre flaue.
Jeg skulle ønske du var her å kunne møte min kjære, og se hvor jeg bor, men du følger nok med oss.
Stor klem fra minstejenta di!